Hva er skadelig programvare? Hvordan unngå den, typer, og hvordan den fungerer

Med milliarder av mennesker som strømmer til internett daglig for å sosialisere, handle, jobbe og spille, fortsetter cyberkriminelle å jakte på ofre, ofte ved bruk av svindel og opplegg som involverer skadevare.

Men hva er egentlig skadevare? La oss dykke ned i denne beryktede cybertrusselen, utforske de ulike typene, hvordan de fungerer, og viktigst av alt, hvordan du kan beskytte deg mot den.

Hva er skadevare?

Skadevare (kort for ondsinnet programvare) er et dataprogram eller en kode utformet for å infisere enheter som datamaskiner, servere, nettverk, nettbrett og smarttelefoner.

Hackere og svindlere bruker skadevare for å utføre ulike cyberkriminalitetsrelaterte aktiviteter, ofte for å stjele og utnytte målets personlige informasjon. Det finnes mange forskjellige typer skadevare, der de mest utbredte er spionvare, reklamevare, ormer, trojanere og den beryktede løsepengevirusen.

Selv om den enkelte typen skadelig programvare kan ha ulik oppførsel og ulike operasjoner, deler de alle et felles formål: å infisere, invadere – og til og med deaktivere eller skade – normale funksjoner og prosesser i legitime systemer og applikasjoner.

Det første store utbruddet av en datavirus (i moderne tid) antas å være ‘Elk Cloner’, et program som begynte å infisere Apple II-systemer i 1982.

I årene som fulgte, ble det utviklet langt skadeligere skadevare, ettersom forfatterne av infeksiøs kode begynte å målrette seg mot Microsofts Windows-operativsystem (det mest populære på den tiden).

Resten er historie, med skadevare som utvikler seg eksponentielt og tar ulike former. I dag blir skadevare brukt som våpen av profesjonelle svindlere, hackere og organiserte grupper for å lansere sofistikerte angrep, med mål alt fra vanlige personbrukere til store selskaper.

Hvorfor bruker hackere skadevare?

Cyberkriminelle bruker skadevare fordi det er svært effektivt til å invadere og forstyrre datamaskiner og systemer. Vellykkede infeksjoner kan føre til endring og overtakelse av datafunksjoner, overvåking av brukeraktivitet (for å stjele passord, osv.) og tyveri, kryptering og sletting av kritisk data.

Mens de fleste av verdens oppsiktsvekkende skadevareangrep har en finansiell motivasjon (som involverer utpressing/løsepenger i vanlig valuta og krypto), kan cyberkriminelle målrette ofrene sine av ulike andre årsaker.

For eksempel kan en hackergruppe bruke skadevare (mot en organisasjon, bedrift eller offentlig etat osv.) for å sabotere deres virksomhet og drift, forstyrre et lands infrastruktur, komme med et politisk budskap, eller bare for å vise frem sine hackingferdigheter for skryterettigheter innenfor nettets mørke kroker.

Kan smarttelefoner få skadevare?

Mens enkelte smarttelefoner kan ha bedre innebygde sikkerhetstiltak mot skadelig programvare enn andre, er realiteten at ALLE enheter – inkludert datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner – kan være sårbare for infeksjoner av skadelig programvare.

Smarttelefoner, som er utsatt for en rekke sofistikerte, utviklende cybertrusler, blir sterkt målrettet av hackere og svindlere av én åpenbar grunn: det er milliarder av mennesker som bruker dem daglig!

Smarttelefoner er tross alt kraftige datamaskiner i lommeformat, som kan kjøre apper (for å utføre datfølsomme oppgaver) som sosiale medier, e-post, meldinger, shopping og nettbank.

Disse eksemplene alene kan inneholde en mengde sensitiv personlig informasjon, alt sammen høyt verdsatt av cyberkriminelle som håper å utnytte det ved å utvikle og kjøre en rekke skadevarebaserte svindelopplegg.

Typer av skadevare

Det finnes ulike former for skadevare som kan invadere og herje enhetene dine, hvorav noen er laget for å installere seg selv i all hemmelighet og kjøre stille i bakgrunnen. Her er de vanligste typene skadevare:

Adware: Adware, designet for å fylle skjermen din med uønskede annonser som bannere og pop-ups, blir ofte installert gjennom villedende metoder, der det utgir seg for å være legitim programvare, eller sniker seg med på troverdige apper.
Spionprogramvare: Denne skadelige programvaren samler i det skjulte inn informasjon om brukerens enhetsaktivitet (passord, økonomiske opplysninger, nettleserhistorikk osv.) og sender den deretter videre til angriperen
Keylogger: Denne varianten gjør akkurat det navnet tilsier: den registrerer i det skjulte brukerens tastetrykk (tastaturaktiviteten) for å samle inn og stjele sensitive data, blant annet påloggingsopplysninger og finansiell informasjon
Virus: Når et virus utløses uten at brukeren er klar over det, replikerer det seg ved å endre og innføre skadelig kode i andre programmer, dokumenter og filer på systemet, noe som kan føre til dataskade og datatyveri
Orm: I motsetning til virus (se ovenfor), som krever menneskelig innblanding, formerer en orm seg selv ved å utnytte sikkerhets- og programvaresårbarheter, med det formål å spre seg raskt mellom datamaskiner og nettverk
Trojaner: En av de mest beryktede formene for skadelig programvare, en trojaner (oppkalt etter den mytologiske trojanske hesten), forkler seg som legitim programvare for å få tilgang til systemet; Når de først er installert, kan trojanere utføre ulovlige aktiviteter som å stjele sensitive data, åpne bakdører for hackere og installere ytterligere skadelig programvare (som CryptoJacking, som utnytter en enhets strømressurser til å utvinne kryptovaluta).
Løsepengevare Ransomware, som ofte omtales i overskrifter om cybersikkerhet, er notorisk og har berørt mange av verdens industrigiganter. Ransomware krypterer kritiske filer og/eller pålegger fullstendig enhetslåsing, der angripere tilbyr å gi ofrene dekrypteringsnøkler i bytte mot løsepengebetalinger.
Sårbarhet: Dette er skadelige koder/programmer som utnytter sikkerhetshull i programvare og maskinvare for å få tilgang til systemer, installere skadelig programvare (som løsepengevirus og spionprogrammer) og utføre andre skadelige handlinger; hackere prøver alltid å gjennomføre ‘zero-day-angrep’ som retter seg mot programvarefeil som foreløpig ikke er utbedret
Rotkit Denne typen skadelig programvare gir angripere administratorrettigheter og uautorisert tilgang til et infisert system, og kan aktivt skjule sin tilstedeværelse og sine aktiviteter for legitime programmer og operativsystemer, noe som gjør det utrolig vanskelig for brukerne å oppdage den uten avanserte cybersikkerhetsskanninger

Hvordan får du skadevare?

Siden hackere ikke merker fellene sine, er det avgjørende å investere i et pålitelig cybersikkerhetsverktøy (for alle enhetene dine) og å være på vakt når du bruker internett.

Brukere kan styrke sikkerheten sin ved å kjenne til de vanligste metodene nettkriminelle bruker for å spre skadelig programvare, blant annet:

Phishing-svindel: Phishing refererer til ondsinnede meldinger, som e-poster, tekstmeldinger og chatter på sosiale medier, som vanligvis involverer taktikk med utro. svindlere kan inkludere vedlegg med skadelig programvare, og eller lenker til falske nettsteder (se nedenfor) med mer skadelige nedlastinger
Falske nettsteder Man havner ofte på slike sider via lenker i phishing-svindel. En falsk nettside etterligner en anerkjent bedrift eller organisasjon for å lure brukere til å oppgi påloggingsopplysninger og personopplysninger (som deretter blir stjålet) eller laste ned filer som inneholder skadelig programvare. Vær på vakt mot tredjeparts spillnettsteder som tilbyr gratis piratkopierte spill, mods og annet innhold, da disse nedlastningene også kan inneholde skadelig kode
Hacket nettsteder: Enheten din kan bli infisert hvis du rett og slett er uheldig nok til å besøke et legitimt nettsted som har blitt hacket; det kan inneholde skadelig programvare som kan lastes ned til enheten din ved en feiltakelse/automatisk
Uautoriserte apper: Når det gjelder nedlasting av apper, er det ofte lurt å unngå tredjeparts app-butikker; vær imidlertid oppmerksom på at tvilsomme apper har blitt kjent for å snike seg inn i offisielle butikker (som Android Play Store), så ikke anta at sikkerhet noen gang er garantert; les anmeldelser, undersøk, vær på vakt for mistenkelig aktivitet/tillatelsesforespørsler, og lytt til magefølelsen din

Tegn på at datamaskinen din kan være infisert med skadelig programvare

Selv om bruken av smarttelefoner og nettbrett har skutt i været i nyere tid, er det viktig å ikke miste fokus på stasjonære maskiner når det gjelder deres helse og sårbarhet for skadevare.

Husk at ingen applikasjon eller operativsystem er immun mot angrep (inkludert Windows, Linux og Mac), så vær alltid på vakt mot disse vanlige tegnene på skadelig programvare på datamaskinen:

Datamaskinen gikk tregt: Skadevare er avhengig av systemets kraftressurser for å utføre sine skadelige oppgaver, så vær oppmerksom på uvanlig treghet og høy viftestøy (maksimal hastighet) når du kjører programmer, både online og offline.
Systemkrasj: Selv om en frossen skjerm eller systemkrasj (Blue Screen of Death) kan forekomme av ikke-skadelige årsaker, bør disse typene fatale feil ikke ignoreres – spesielt hvis de oppstår ofte
Redusert diskplass Et mystisk tap av diskplass – enten gradvis eller raskt – bør betraktes som svært mistenkelig, med potensial for skadevare som inneholder oppblåste filer, replikerer seg selv og laster ned ytterligere trusler
Spam-annonser på skjermen: Enten på datamaskinen din eller mens du surfer, er en plutselig eksplosjon av popup-annonser et tydelig tegn på at skadelig programvare (sannsynligvis adware) har infisert maskinen din; ikke klikk på popupene, og kjør en full skanning for å fjerne eventuelle gjemte trusler ved hjelp av en pålitelig antiviruspakke som for eksempel Prisbelønt TotalAV
Internettaktivitet økning: Dersom du merker en uvanlig økning i internettaktivitet – selv når datamaskinen din er inaktiv – kan dette tyde på tilstedeværelsen av skadevare; for eksempel kan trojanere kommunisere med hackeres servere for å utføre ulike skadelige handlinger, som å laste ned ytterligere skadevare og utføre DDoS-angrep
Antivirus slutter å fungere: Hvis antivirusprogramvare (eller andre verktøy relatert til cybersikkerhet) slutter å fungere og ikke kan reaktiveres for å beskytte systemet ditt, kan antivirusprogrammet ditt ha blitt deaktivert/skadet av skadelig programvare
Endringer i nettleserinnstillinger: Hvis du merker uautoriserte endringer i nettleserinnstillingene dine, som nye verktøylinjer, tillegg/utvidelser, eller en annen startside/søkemotor, kan enheten din være infisert med en nettleserkaprer. Kjør en full Antivirus-skanning, fjern mistenkelige utvidelser, tilbakestill nettleserinnstillingene, og til slutt, aktiver dine pålitelige utvidelser på nytt.
Datamaskinlås: Hvis du har mistet tilgangen til filene eller systemet helt, kan du være utsatt for et løsepengeangrep; du vet dette er sant hvis du finner en beskjed om løsepenger som ber om penger i bytte mot en dekrypteringsnøkkel for å låse opp filene dine (hackere lar vanligvis denne ligge på offerets skrivebord)

Tegn på at smarttelefonen eller nettbrettet ditt kan ha skadevare

Akkurat som sine stasjonære motstykker, er våre smarte enheter også utsatt for cybertrusler. Derfor er det bydende nødvendig at brukere er svært oppmerksomme på enhver merkelig aktivitet som kan være symptomatisk for en malware-infeksjon.

Husk at ingen applikasjon eller operativsystem er immune mot angrep (inkludert Android og til og med Apples iOS), så sørg for at du forblir årvåken for disse vanlige tegnene på skadelig programvare:

Ukjente programmer: Hvis du legger merke til apper du ikke husker å ha lastet ned, eller ser en app som oppfører seg merkelig, bør du være mistenksom, da selv tilsynelatende pålitelige apper (inkludert de som finnes på offisielle plattformer som Android Play Store) potensielt kan skjule skadelig programvare.
Spam-annonser på skjermen: Akkurat som med datamaskiner, kan smarte enheter også lide av skadelige adware-infeksjoner, som produserer påtrengende, irriterende pop-up-annonser som fører til tvilsomme nettsteder; ignorer dem og prioriter å fjerne skadevaren ved hjelp av anerkjent antivirusprogramvare
Kontakter mottar svindel-e-poster: Hvis dine kontakter mottar merkelige e-poster/meldinger fra ‘deg’ som inneholder tvilsomme forespørsler, vedlegg eller lenker osv., kan en hacker bruke kontoene dine til å distribuere svindel hvor de utgir seg for å være deg; skann og fjern eventuell lurvende skadevare (som kan ha skrapet innloggingsdetaljene dine), endre passordene til berørte kontoer, og varsle kontakter om det mistenkte bruddet
Uautorisert internett-tilkobling: Hvis smarttelefonen eller nettbrettet ditt på mystisk vis kobler seg til WiFi eller mobildata (uten noen brukertillatelse), kan dette være tegn på at skadevare prøver å åpne nettverksinfeksjonskanaler
Databruk/Regningsøkning: En uventet økning i databruk – og muligens din månedlige telefonregning – kan skyldes skadevare som i all hemmelighet utfører skadelige oppgaver, som å sende stjålne data, laste ned ytterligere skadevare og ringe/sende SMS til premiumnummer.
Varm enhet/batteri som tømmes raskt Aldri ignorer en overopphetet enhet eller et batteri som tømmes raskt, spesielt hvis det ikke roer seg når det er inaktivt; skadelig programvare som trojanere, som bruker internettdata til å kommunisere med hackeres eksterne servere, kan presse prosessoren og minnekraften til det ytterste, og til og med forårsake batteridegradering

Hvordan fjerner du skadevare?

Har du merket noen tegn til et skadelig virusangrep på enheten din? Selv om det bare er en magefølelse av at noe kan være galt, ikke kast bort tid på å undersøke det – siden viktige filer, kontoer og personlig informasjon kan være i fare.

Her er noen viktige trinn som må tas for å identifisere og fjerne eventuelle potensielle lure trusler på enheten din:

Bruk antivirusverktøy I dag bør alle beskytte sine forskjellige internettilkoblede enheter med cybersikkerhetsprogramvare; hvis du ikke allerede gjør det, last ned og installer en antivirusapp, som den prisvinnende TotalAV, tilgjengelig på Windows, Mac, Android og iOS
Skann og fjern trusler Deretter kjører du en full systemskanning for å identifisere, sette i karantene og fjerne potensiell skadevare; TotalAV bruker avansert skytjenesteskanningsteknologi for å avdekke og eliminere null-dagers trusler og mistenkelige filer, inkludert trojanere, spionprogrammer og løsepengevirus
Endre passord: Med enheten din fri for trusler, sjekk nettbanken din for mistenkelig aktivitet og endre også passordene dine (siden spionvare kan ha fanget opp innloggingsdetaljer før den ble fjernet); gjør dette for alle kontoer, inkludert e-post, nettbank, netthandel og sosiale medier, og vurder sterkt å aktivere MFA (flerfaktorautentisering).

Hvordan beskytte enhetene dine mot skadelig programvare

Med utallige former for nettsvindel og skadelig programvare som spres hver dag, har antivirusbeskyttelse og personlig årvåkenhet blitt kritiske aspekter ved cybersikkerhet.

Og så, med en forebyggende tilnærming i tankene, la oss utforske de beste måtene å beskytte enhetene dine og sensitive data:

Unngå phishing-e-poster: En av de vanligste måtene skadevareinfeksjoner oppstår på, er gjennom phishing-svindel, så vær forsiktig med mistenkelige e-poster (i tillegg til tekstmeldinger og sosiale medier) som utgir seg for å være fra pålitelige personer/selskaper; før du laster ned vedlegg, se etter faresignaler som generiske hilsener, rare avsenderadresser, stavefeil og villedende spoof-nettstedlinker (ved å føre musepekeren over dem for å avsløre den virkelige destinasjonen).
Vær obs på falske nettsteder: Vær på vakt for falske nettsteder som utgir seg for å være legitime selskaper som forhandlere, sosiale medier og nettbank, spesielt hvis du kom dit via en lenke (se ovenfor); avanserte cybersikkerhetsverktøy som Total WebShield kan oppdage og blokkere falske nettsteder, og hjelpe deg med å unngå falske innloggingssider, skadevareinfiserte nedlastinger og annet skadelig innhold
Unngå tvilsomme nedlastinger: Det er aldri verdt å laste ned gratisversjoner av programvare (inkludert apper, spill og tillegg) fra tredjeparts/mistelige nettsteder, da de kan være kodet med skadevare; det er også generelt best å unngå popup-annonser, spesielt de som tilbyr tilbud som virker for gode til å være sanne, og som fører til nettsteder med merkelige domener og mistenkelig innhold
Bruk offisielle app-butikker Ledende direkte videre, er det derfor iboende tryggere å laste ned programvare og spill osv. fra pålitelige nettsteder/plattformer, som de offisielle Android-, Apple- og Microsoft-appbutikkene; les alltid anmeldelser og tillatelsesforespørsler (selv når du bruker offisielle butikker, siden tvilsomme apper noen ganger kan slippe inn)
Bruk sterke passord: Beskytt dine nett-kontoer med sterke, unike, gjentatte passord; bruk MFA (multifaktorautentisering) der det er mulig, og vurder å bruke et tidsbesparende verktøy som Totalt passord, som trygt kan opprette og lagre sterke passord for deg, noe som gjør ‘innloggingsamnesi’ til en saga blott
Hold programvaren oppdatert: Ikke forsøm å holde enhetenes programvare (inkludert operativsystemer, nettlesere, apper og tillegg) oppdatert, da de nyeste sikkerhetsoppdateringene gir økt beskyttelse mot nye utnyttelser; også, siden ’flere apper (teknisk sett) likestilles med flere sårbarheter‘, bør du vurdere å slette de du ikke lenger bruker
Sikkerhetskopier dataene dine regelmessig: Enten du foretrekker skytjenester eller lokale lagringsalternativer som eksterne harddisker, sørg for at du tar regelmessige sikkerhetskopier av dataene dine (for å unngå å miste dem til nådeløse trusler som løsepengevirus)
Bruk antivirusverktøy Selv om årvåkenhet er avgjørende, er det alltid rom for menneskelige feil når det gjelder å oppdage svindeltrusler som phishing-svindel; pålitelige cybersikkerhetsapper, som Prisbelønt TotalAV, er ofte din første forsvarslinje, og skanner systemet ditt og nye nedlastinger i sanntid for de aller nyeste skadelige programmene og null-dags trusler, inkludert trojanere og spionvare